Sosiologiens klassikere har skrevet bindsterke verk om hvordan samfunn integreres og opprettholdes eller er konfliktfylte og ustabile, men få har vært opptatt av hvordan et samfunn konstitueres. <br/> <br/>Denne boken diskuterer konstitusjonsproblematikken med utgangspunkt i to sentrale bidragsytere til sosialteorien de siste årene, den amerikanske filosofen John Searle og den tyske sosiologen Niklas Luhmann. Heller enn å fokusere på motsetninger mellom de to drøfter boken mulige sammenføyninger i synet på hvordan et samfunn konstitueres. Boken drøfter teorisammenligning som metode, og stiller spørsmålet: Hva har Searles illokusjonære språkhandling å gjøre med Luhmanns begrep om det selvreferensielle samfunn? Finnes det en meningsfull forbindelse mellom disse ytterpunktene? For å kunne gi et adekvat svar på dette spørsmålet analyserer, sammenligner og sammenføyer boken de grunnleggende forklaringsfigurer i teoriene til Searle og Luhmann. Boken drøfter til slutt konstitusjonsproblemet med utgangspunkt i sosial ontologi og selvreferanseproblematikken.