<p>Anny føler sterk skyld overfor Babben, som hun lot i stikken, før de fant henne drivende uti Oldervika. Også Hedvig lider store kvaler da hun får vite at det var søstrene Bjerke som var de to værfaste barna i skogen for ni år siden. Det var jo hun som hjalp dem, men ikke nok …</p><br/><p><em>Hedvig hørte seg selv si: «Jeg vet at det var en jente som hjalp dere i skogen den gangen – fordi jeg var der.»</em></p><br/><p><em> Søstrene Bjerke stirret storøyd på henne. </em></p><br/><p><em> «Hva … hva mener du med at du var der?» stotret Anny. </em></p><br/><p><em> «Jeg er piken som hjalp dere.» </em></p><br/><p><em> Nå var det sagt. Hedvig holdt pusten. Ville de juble? Klemme henne? Hente faren sin for å fortelle de gode nyhetene? Eller ville de …</em></p>