<em>Marit hadde hørt nok. Sinnet kokte. Pokker ta Espen! Han kunne vel ha prøvd å holde seg på matta noen få dager!<br><br/> Hun gikk med raske, sinte skritt tilbake til bygården der han bodde.<br><br/> Denne gangen holdt hun ringeknappen inne helt til hun hørte subbende bevegelser innenfra. Så ble døren sakte åpnet på gløtt.<br><br/> - Å faen! Er det deg? Stemmen hans var hes og groggy. - Hva vil du?<br><br/> Marit stirret på ham. Han var ubarbert og bustete på håret. T-skjorten var krøllete og fulle av aske og ølflekker. Han så forferdelig ut.</em>