Parallelt med den økte europeiske integrasjonen, har befolkningen i flere europeiske land det siste tiåret valgt høyrevridde regjeringer. Vagant ser nærmere på hvorfor, og hva dette fører til. <br/>Mads Anders Baggesgaard diskuterer Alain Badious og Yazmina Rezas bøker om Frankrikes president Nicolas Sarkozy, som i medienes fremstilling balanserer mellom rollen som klovn og kyniker. Etter fjorårets valgseier er Sarkozy blitt et internasjonalt symbol på den kollektive frykten som kjennetegner den europeiske høyrebølgen. <br/>I essayet «De malte» sirkler Marcel Beyer inn fremveksten av høyreekstrem ungdom i Dresden og det tidligere Øst-Tyskland. Beyer peker på hvordan den fascistiske leiren må forstås innenfor en kulturell ramme som produserer frykt og eksklusjoner, og der intellektuelle i vest har vist seg lite villige til å ta innover seg utfordringene den tyske samlingen medførte. <br/>Norsk Litteraturfestivals invitasjon til David Irving, som førte til Stig Sæterbakkens avgang som kunstnerisk leder, er tema for nummerets leder. <br/>I 2008 var Vagant 20 år. Dette nummeret inneholder 40 sider med stoff om tidsskriftets historie – og dermed også om foreløpig lite omtalte kapitler av norsk kulturhistorie. Nummeret inneholder også en rekke anmeldelser: Anne Helene Guddal om Jonathan Littels De velvillige. Sigurd Tenningen og Mazdak Shafieian om Nils-Øivind Haagensen sa (jeg er i himmelen når jeg ser deg glad). Odd W. Surén om H Press' Serie Imperativ. Anna Hallberg om Øyvind Rimbereids Herbarium