Vi skaper våre liv ved å velge blant stier som forgrener seg i et landskap. Disse diktene er et forsøk på å sette noen ord på det ordløse i dette landskapet, i oss selv, hos andre og i verden rundt oss. Det levende samspillet mellom det indre og det ytre danner og former de stiene vi går gjennom livet.<br/><br/>han leter <br/>mellom vinduene <br/>mot gaten <br/>og langs hagens forgrenede stier <br/>fra munnen hans triller ord <br/>som grønne erter <br/>spretter mot <br/>den dypt blå horisonten <br/>der havfruer <br/>kanskje leker