Ei dødskiste begynner å bli full. Lofts- og kjellarbuer blir tømde. Ein må lære barna sine dei siste tinga: å luke, å stenge hus ned for vinteren. Ein må gi dei historier frå livet sitt. Gjerne smørje litt tjukt på. Venner og kjenningar går bort, ein etter ein. Namna i telefonlistene ein ikkje lenger kan ringe. Å venne seg til døden er ein jobb i seg sjølv. Det er ein sorteringsjobb. Og ein minnejobb. Å venne seg til døden er å skilje mellom det som er viktig og uviktig. Heilt til denne skilnaden ikkje lenger finst.<br><br>Den nye boka til Rønnaug Kleiva er ei samling dikt og prosatekstar om førebuing, minnearbeid og livsperspektiv.<br><br>