Lisa Him-Jensen leker seg i <em>Sifonofor</em> effektivt med kontraster og motsetninger, og et gjennomgående motiv i denne diktsamlingen er menneskets avhengighet av andre mennesker, og mennesket som en del av naturen.<br/>Hva slags mønstre inngår vi mennesker i? Og hva slags orden utgjør et «vi»? Diktene følger en livslang kunnskapssøken, fra unnfangelse til kroppenes nedbrytning.<br/>Et barn oppdager språket, en ung kvinne begynner å studere og oppdager begjæret. Kastanjeoldenborren svermer i tuntreet. Mennesket forsøker å finne ut av den påtrengende og grenseløse verden, som pågår og pågår, og er hjem for organismer som alle er gjensidig avhengige av hverandre.