Å skrive er eit forsøk på å stanse den flytande straumen av alt umogeleg, seier ein av karakterane i desse novellene av Gunnhild Øyehaug, som har fått kritikarar i to tiår til å ta fram karakteristikkar som «blendande», «sylskarpe», og «virtuose». Om novellene handlar om ei jente som nektar å spele piano for bestefar sin, eller romvesen som kommuniserer gjennom polaroidbilete, eller om nokon som opplever at alt dei tek i blir til slimål, står det menneskelege i fokus, og smerta og ekstasen i det å ha eit medvit. Gunnhild Øyehaug sitt forfattarskap er eineståande og vrir kaleidoskopisk på novelleforma, «ein meister for vår tid», har det blitt sagt. <br><br><em>Samla noveller</em> inneheld alle novellene Gunnhild Øyehaug har utgjeve i bokform, og inkluderer <em>Knutar +</em> (2004/2012), <em>Draumeskrivar</em> (2016) og <em>Vonde blomar</em> (2020), samt ei nyskriven novelle. James Wood har skrive etterord.<br>«Det er nettopp i dette magiske grenselandet Gunnhild Øyehaug sine forteljingar eksisterer, grenselandet mellom det ekte og det biletlege, mellom støleik og forandring, mellom subjekt og objekt. Og der forteljinga reiser i stor fart fram og tilbake langs denne grensa, blir ho sjølv det opphøgde objektet, skimrande i superfantastisk utstråling.»<br><br>James Wood, frå etterordet til <em>Samla noveller</em><br>