For å få orden på alle tankene går Celia en tur i naturparken. Der møter hun overraskende på faren, som snakker usammenhengende om Olive og det litte hittebarnet. Med ett blir luften fylt av et øredøvende smell.<br/> <br/><em>«Hva var det?» hvisket hun, uten å forvente svar fra sin far, som hun ikke forsto seg på. «Er det noen som skyter? Milde himmel, bare det ikke er enda et fiendtlig skip!» </em><br/><em>«Krutt.»</em><br/><em>Det korte ordet fikk henne til å rynke pannen. «Krutt?»</em><br/><em>«Kruttboden.» Faren blunket ikke.</em><br/><em>Celia kunne se redselen sin speile seg i hans øyne.</em><br/><em>Da hun snudde seg for å følge blikket hans, gispet hun. En stor, sort røyksky viste seg mellom trærne.</em><br/><em>«Kruttboden! Den har gått i luften!» hvisket hun.</em>