Angst er energi som - hvis forholdene legges til rette - kan brukes som en konstruktiv kraft. Angst er også et av de mest sentrale begrepene i psykologien og en viktig følelse i alt endringsarbeid. Likevel snakkes det lite om angst i organisasjon og ledelse. <br>Denne boken både presenterer teori og gir eksempler på hvordan angsten fremtrer i forskjellige situasjoner hos ulike mennesker. Forfatteren deler rundhåndet av sine egne erfaringer og refleksjoner. Det er det friske i angsten det handler om, om gruppepsykologi og kommunikasjon.<br><br>Boken henvender seg til alle som vil ha et nytt perspektiv på egen angsterfaring, til mennesker som vil bli tryggere, til ledere, personalansvarlige og konsulenter som ønsker å forstå og forbedre det mellommenneskelige samspillet. Ikke minst retter den seg mot studenter i økonomisk-administrative utdanninger, psykologi og pedagogikk.<br><br>Denne fjerde utgaven av boken er gjennomgående og grundig revidert.<br><br>Sagt om tidligere utgaver av boken: <br>«En nytelse å lese» <br>Psykologtidningen, Stockholm. <br><br>«Det er en vesentlig bok, skrevet på en ny måte, om et viktig emne» <br>Arne Næss, professor emeritus, Universitetet i Oslo. <br><br>«En vitenskapsmann som våger å tre personlig frem... Man tror på Paul Moxnes» <br>Finn Jor, kulturredaktør, Aftenposten <br><br>«Boken fortjener en stor leserkrets» <br>Tove Strand <br><br>«Den beste boka jeg har lest på to år, minst»<br>Svein Otto Aarland, 1.amanuensis i psykologi, Universitetet i Bergen <br><br>«Dette er nyttig kunnskap i disse tider hvor arbeidslivet er i sterk endring... En fremstilling så klar at ikke-psykologer henger med.»<br>Marit Åstvedt, soussjef, Sparebankforeningen i Norge <br><br>«De to siste kapitlene er noe av det beste denne anmelder har lest om angst.»<br>Tidsskriftet Bare angst, Bergen<br><br>«Positiv angst har gjort meg tryggere. En ginseng for sjela.» <br>Anneli Sande, organisasjonscoach<br><br>«Boken fortjener å bli kjent, lest og skattet. Moxnes har ført angstforskningen - på en lettlest måte - frem til et vitenskapelig høydenivå.» <br>Fridtjof Fluge, professor emeritus, Universitetet i Bergen