Lovise har alltid ønsket å bli lærerinne, men Johan er på ingen måte støttende. <br><br><em>«Du er viktig her òg, Lovise. Du har to unger som trenger deg, et hus som må holdes i orden, og ? og </em>je<em> trenger deg, je òg.»</em><br><em>Det ble helt stille. Lovise gnikket hardt på en flekk hun for lengst hadde fått bort.</em><br><em>«Syns du itte at du har havna på rett plass her, da?»</em><br><em>«Jo, Johan.» Hun snudde seg og så på ham gjennom sløret av tårer. «Det er klart je syns det. Men er det så feil å ønske å gjøre noe ? </em>mer<em> i tillegg?»</em><br><em>«Nei, det er vel itte det,» sa han, uten at det så ut som om han mente det.</em>