Oscar er ti år gammel, og har leukemi. Han vet at<br/>han bare har kort tid igjen å leve. Hans foreldre er<br/>unnvikende, og unngår helt å snakke om det som skal<br/>skje. Bare Marie-Rose, eller Rose-bestemor som Oscar<br/>kaller henne, har mot til å sette seg ned og snakke<br/>med Oscar om hva han går gjennom.<br/>Hun råder ham til å leve hver dag som om den var 10<br/>år lang, og sånn overlever Oscar sine siste 12 dager<br/>- på en vidunderlig måte. Et helt menneskeliv lever<br/>han; puberteten, den første kjærligheten, sjalusi,<br/>midtlivskrisen og omsider alderdommen. Lykkelig,<br/>utmattet og noen ganger skuffet og ettertenksom,<br/>skriver han hver kveld et brev til Gud, og forteller om<br/>dagen som har vært. Han forsoner seg med sin skjebne<br/>og tar oss med på den sterke og rørende veien dit.