Boka er skrevet på nordsamisk.<br/><br/>I fortellingene kommer det frem nesten utrolig umenneskelighet. Diktene bringer frem stemmene til de tause kvinnene. Diktene myker ikke opp fortellingenes innhold, men gir bare et bilde av hvordan det er å overleve i et voldelig forhold, og å overleve, hvis man overlever. <br/><br/>Det er iøyefallende hvordan kvinnen ikke er .et eget individ..<br/>Hun eies av hele slekta, og er på en måte alles tjenestepia, er alles trygghet og bærer på seg alles verdighet. <br/><br/>Fortellingene fremhever det bildet at kvinnene ofte blir de skyldige hvis mannen er voldelig, eller hvis hun opplever vold på en annen måte. Stálloen er i blandt oss også, og kvinnen må lide på grunn av at selv de nærmeste ikke støtter henne. <br/><br/>Det siste diktet .Áhcázan.,(Faderen) samler på en måte alle kvinnenes fortellinger og opplevelser - og viser at det er mulig å tilgi, som i seg selv er et kjempestort, men også et offer.