<p>De høye herrer misliker Emmes påfunn, og har sendt henne til tukthuset. Mens Ditlef prøver å snakke Gregorius Galle til fornuft for å få datteren ut, bestemmer Lucie seg for å handle selv, og får hjelp fra faren. Om natten går Nestor Natmand med sin håndkjerre til Manufakturhuset, og under lerretsduken ligger Lucie gjemt.</p><br/><p><em>Vel inne på Manufakturhuset skulle hun løpe mot trappene, opp på loftet og finne sovesalene. Hvis det var slik som i hennes tid, visste hun hvor kvinnene sov. Bare ikke døren var låst! </em></p><br/><p><em>Ikke tenk mer</em><em>, sa Lucie til seg selv, selv om hun visste at hun ville gjøre alt som sto i hennes makt for å redde sin datter. </em></p><br/><p><em>Plystringen fortsatte, men hun var ikke sikker på om den kom fra faren eller fra vakten.</em></p><br/><p><em>Tiden var inne. Lucie var rede.</em></p>