Hansine kjente tårene komme, men blunket dem bort. ¿ Vi er gode venner, svarte han lavt. ¿ Ikke noe mer enn det. ¿ Jeg forstår ¿ Hun trakk pusten heftig. ¿ Er ikke jeg din venn lenger, Torbjørn? ¿ Men, Hansine ¿ Han lo nervøst. ¿ Selvfølgelig er du det! Hvordan kan du si noe så dumt? Du og jeg kommer alltid til å være venner. Det vet du vel. Hun nikket stumt. Ordene knuste henne fullstendig. Venn! Du og jeg kommer alltid til å være venner ¿ Hun ga ham et blikk så hjerteskjærende at han vek tilbake, og uten et ord vendte hun ham ryggen og gikk. ¿ Hansine, vent ¿ Hun overhørte ordene, gikk bare raskt videre. Hvis han virkelig bryr seg om meg, kommer han etter. Hvis han ¿ Hun lyttet med alle sanser, men han kom ikke ¿