Oliventreet er livstreet. <br/>Me var med seinhaustes og rista ned mogne oliven, eg minnest hugnaden når dei vaksne la kapper utover marki under trei. <br/>- Hugs, Jeshua, at profetar og kongar fekk smurd inn olje på hovudet, før dei gjekk inn i si gjerning. <br/>- Kanskje vert eg profet ein dag, eg òg. <br/>Mor såg kvikt og kvast på meg. Men det tenksame i andletet vende fort attende: <br/>- Kjære guten min, anten vert det noko stort av deg, eller so hamnar du i fangeholet. <br/> <br/>Dette er ikkje evangeliet om Jesus. <br/>Det er forteljinga om Jeshua frå Nasaret, korleis livet hans var. <br/>Or rabbiens eigen munn, der han sit på bakketoppen vest for Kafarnaum og let minna strøyma. <br/>Av alle menneske dei siste to tusen år er det han som har hatt mest å seia for Vestens kultur ...