<em>Marit kjente tårene bak øyelokkene. Hun visste at det bare var sekunder om å gjøre før den harde forseglingen hennes brast. Hun måtte komme seg ut før det skjedde.<br><br/> Fort reiste hun seg og gikk mot døren. Før hun gikk ut, snudde hun seg en siste gang og så mot bordet der Espen satt. I brøkdelen av et sekund møttes blikkene deres. Hun smatt ut gjennom døren og løp tilbake til bilen.<br><br/> Hun skulle aldri mer prøve å plukke den blomsten. Aldri mer tvinge den ned i en vase der den ikke passet. Markblomsten skulle får stå i fred på engen sin.</em>