Fortiden har innhentet Maren, i form av Johannes Ludvigsen. Syk og avkreftet har han reist den lange veien til bygda for å finne sin vesle datter, det eneste mennesket han har igjen i denne verden. Det overraskende møtet fyller Maren med frykt. Alt hun vet, er at Johannes omkom på havet – og nå står han plutselig her, i huset hennes. <br/><em>Kvinnen foran ham stirret på ham med store øyne, som om han var et spøkelse. <br><br/>– Johannes Ludvigsen? Stemmen hennes bar knapt. <br><br/>– Ja, mannen til Helene Ludvigsen, som du leide hybel hos i Oslo. <br><br/>– Du er jo død, hvisket hun. <br><br/>– Nei, jeg overlevde. Det er en lang historie, la han til. – Hvor er Oda? <br><br/>– Oda? <br><br/>– Ja, datteren min, Oda Ludvigsen.</em>