Til syvende og sist skal mennesket ikke spørre hva meningen med livet er, men oppleve seg selv som den livet retter spørsmålet til. <br/> <br/>Dette er én av konklusjonene Viktor E. Frankl treffer i logoterapien, som han utviklet på bakgrunn av sine tre år som konsentrasjonsleirfange. Han hadde et ønske om å utbre teoriene sine, og dette gav ham en mening med livet og gjorde ifølge ham selv at han overlevde de umenneskelige vilkårene i konsentrasjonsleiren. I logoterapien blir viljen til mening framhevet som menneskets viktigste drivkraft, i motsetning til Freuds viljen til lyst og Adlers viljen til makt. Den bygger på den moderne eksistensialismen, som tar utgangspunkt i menneskets frie valg og ansvar, framfor å oppfatte det som maskinelt og styrt av arv og miljø. <br/> <br/>Logoterapien, som i dag utøves på flerfoldige klinikker verden over, beskrives klart og enkelt i bokens andre halvdel, mens første del beskriver Frankls opplevelser som konsentrasjonsleirfange - en beskrivelse som er spesielt rystende på grunn av framstillingens nøkterne og analyserende form. <br/> <br/>Boken er gjenopptrykt i utallige opplag, og flere millioner utgaver er solgt verden over. Den er listet som en av de ti mest innflytelsesrike bøkene i USA.