Jeg skal ikke i krigen. <br/>Jeg skal reise meg. <br/>Kona holder meg i beltet. <br/>Jeg må opp! <br/>Ligger trangen i genene? <br/>Jeg er som havskilpadden - svømmer over havet <br/>for å legge egg på den samme stranda <br/>i tusener av år. <br/>Eller, Carolus, <br/>er det flokkmentaliteten <br/>som får oss til å reise oss, <br/>for raskest mulig å oppfylle <br/>språkenes definisjon på et menneske: <br/>En stående skapning, <br/>der 206 knokler <br/>utgjør reisverket? <br/> <br/>Kveita er Steens første dikt siden Ilden i 1992. I dette langdiktet, som veksler mellom egne erfaringer og Karl XIIs liv, smelter personlig historie, verdenshistorie og lokalhistorie sammen. Det er et dikt om mot, overmot og død - og glimt av menneskets evolusjon og forfall: fra firbeint til oppreist til liggende maltraktert på badegulvet.