Den franske forfatteren Marcel Mauss (1872-1950) regnes blant sosialantropologiens grunnleggere og er det sentrale bindeleddet mellom Émile Durkheim og Claude Lévi-Strauss i fransk samfunnsvitenskapelig tradisjon. <br/>De to essayene som presenteres her, handler om selvet og kroppen og er de viktigste historiske referansene for en rekke samfunnsvitenskaplige diskusjoner rundt disse begrepene de siste tiårene. I det første essayet gjør Mauss for første gang det han kaller kroppsteknikker - måter å bruke kroppen på - til et objekt for forskning, og han viser hvordan de er spesifikke for hvert enkelt samfunn. Kroppen er bindeleddet mellom det psykologiske systemet -menneskets kognitive evne - og det sosiale systemet. I det andre essayet demonstrerer Mauss de historiske betingelsene for at vi i dag kan snakke om noe slikt som en person. Han foretar encyklopediske sveip gjennom historien, over kontinentene og i forskjellige kunnskapsdisipliner. <br/>Essayene er oversatt og annotert av Iver B. Neumann. I introduksjonen plasserer han Mauss i fransk kontekst og viser hvorfor denne typen samfunnsvitenskap ikke ble den toneangivende i Norge.<br/>Nr. 46 i Cappelens upopulære skrifter.