<p>Lykken er fullkommen da Annie viser Robert og William sitt barndoms paradis.</p><br/><p><em>«Så nydelig,» sa Robert og la armen rundt skulderen hennes. «Du har stelt godt med denne arven etter din bestemor.»</em><br><em>«Krokusene steller seg selv,» smilte Annie. «Jeg passer bare på dem.»</em><br><em>«Men hvor er huset som hun bodde i?» spurte William.</em><br><em>Annie fortalte at det måtte rives etter at en vinterstorm hadde herjet med det. Hun viste ham de mosegrodde tuftene, som var alt som var igjen etter bestemor Julies hus.</em><br><em>William gikk langsomt gjennom hagen, trådte varsomt for hvert steg og bøyde seg innimellom for å røre ved en av krokusene. En sommerfugl fløy forbi og gjorde scenen fullkommen. Før en liten, sort og hvit geitekilling, vidløftig og vilter, kom springende i fullt firsprang.</em><br><em>«Du må være forsiktig med blomstene, Lykkeliten,» utbrøt William.</em></p