<p><em>Rosendal, 1901</em></p><br/><p>I vakre Rosendal er ikke alt like idyllisk som det ser ut. Under overflaten syder det av hat, ondskap og mørke hemmeligheter. Midtpunktet i bygda er skjenkestuen, som Lydia og moren hennes driver. Lydia kan «lese» mennesker, men når bygda hjemsøkes av uforklarlige mord, står hun uten svar. Hun søker trøst i naturen og hos dyrene, men er ikke lenger sikker på hvem som er venn eller fiende ¿</p><br/><p><em>«Kattuglen varsler om død.» Einar så alvorlig ut.<br></em><em><em>«</em>Ikke si slikt! Jeg får frysninger,» sa Lydia og så ned på armen, der hårene sto rett opp.<br></em><em>«Beklager. Det var dumt av meg. Det er bare en gammel legende.»<br></em><em>«Og hva sier denne legenden, da?» Hun kunne ikke la være å bli nysgjerrig.<br></em><em>«Den sier at uglens lyd, `kle-i-hvitt¿, betyr at noen vil bli svøpt i et likklede.»</em></p>