<p>Fies avskjedsbrev ryster alle hennes nærmeste. <br>Ingen kan tro at hun er så ulykkelig at hun vil gjøre ende på seg. <br>Og da et falmet ungdomsminne dukker opp hos Gabriel, ser han brått sammenhengen ¿</p><br/><p><em>En tåre trillet, og Marie strøk den fort vekk. «Jeg kan ikke miste søsteren min også. Hun er altfor ung.»</em></p><br/><p><em>«Du skal ikke møst nån som helst,» sa Bera bestemt. «Den djevelen skal ikke få gjør ho Fie nåkka. Om det finnes en gud, så lar han ho lev.»</em></p><br/><p><em>Marie sank ned i en stol. «Ja, la oss for guds skyld håpe at de finner henne.» Hun knuget Olav inntil seg og kysset ham på hodet. </em></p>