En av tingene jeg angrer mest på, er at jeg ikke åpnet øynene dine. Jeg tror de var blå. <br/> <br/>I 2018 døde Linda sitt første barn. Hun var fire dager over termindato. I tiden som fulgte lette hun etter bøker som kunne fortelle hva som ventet henne de kommende ukene og månedene. Hun fant ingen slik bok. Derfor bestemte hun seg for å skrive den selv. <br/> <br/>Dette er den boken. <br/> <br/> <br/>Uttalelse fra ekstern redaktør: <br/> <br/>«Her er det mye å lære for alle tjenester og systemer hvor foreldre som opplever dette skal ivaretas. Det er til dels hjerteskjærende lesning. Som med alt annet i verden man ikke fullt ut forstår, før man har opplevd det selv, kan foreldre som mister barn på denne måten utdanne de som møter dem i hvordan de trenger å bli møtt. Og denne boka gjør det. Den kunne vært sekundærpensum på flere utdanninger. ... Boka nærmer seg den dokumentariske romanen i sin oppbygning og bruk av litterære virkemidler. ... Virkemidlene for å formidle denne ekstreme erfaringen er effektiv prosa, som gjennom konkrete beskrivelser gjør erfaringene, følelsene og opplevelsene tilgjengelige for leseren. Boka er velskrevet, og språket er effektivt, litterært og nært.»