<p>«Jeg burde kanskje sagt nei», er setningen som durer og går i Else Kåss Furuseths siste bok, der hun ser tilbake på sitt liv som ja-menneske, og forsøker å forstå hvorfor hun har slått til på så mange idiotiske ideer som har kommet i hennes retning. Og sjeldent har uttrykket «veien er målet» vært mer på sin plass, for her er konklusjonene få, men jakten på dem desto sårere og morsommere.</p><br/><p><em><strong>Jeg burde kanskje sagt nei</strong></em> er en liten perle av en bok som bør få deg til å reflektere rundt din egen grensesetting, men som kanskje i bunn og grunn ender opp med å stille et vanskeligere spørsmål:</p><br/><ul><br/><li>Kan vi i det hele tatt endre på de mest inngrodde sidene av personligheten vår?</li><br/><li>Eller kan vi forvente å se Else (80) danse naken med en sombrero i Oslo Spektrum?</li><br/></ul>