Det urgamle og det samtidige <br/> <br/>Ingen er ei havbok, der tid og lagnader og menneskeliv speglar seg i denne alltid omskiftelege materien som vi kallar vatn. Forteljingane kring Odyssevs og Agamemnon dannar eit ekko-rom for desse dikta, og røysta som talar, er vind-gjennomblåsen og vasstrekt. Ho tilhøyrer havet sjølv. Eit hav som er like urgamalt som det er samtidig. <br/> <br/>Kven er det som seier slikt det er berre tidevatnet <br/>rennande som eit rykte over havbotnen eller <br/>kven er det som teier still <br/>når ringen til nokon på handa til ingen <br/>søkk som eit auga inn i mørkret <br/>og vinden fell <br/>og vatnet skrik seg stumt <br/>kven er det som talar seier ho <br/>min ven <br/>kven er det som vaktar meg attom dine <br/>augnelokk <br/> <br/>Alice Oswald (f. 1966) vart nyleg utnemnd til Oxford Professor of Poetry. Ingen (Nobody, 2019) er den åttande diktsamlinga hennar, og ho blir rekna for å vere blant dei aller viktigaste nolevande poetane i Storbritannia. Dette er første gong Alice Oswald blir utgitt på norsk. <br/><br/>Til norsk ved Paal-Helge Haugen.