«Hvor de hvite senger står» er en historie om det Veslemøy Solbergs farmor ikke ville snakke om: hvordan det var å være tuberkulosepasient i en tid da ingen medisin fantes, bare «lys, luft og solskinn.» <br/>Torbjørg Solberg var 23 år gammel da hun ble rammet av det som på folkemunne ble kalt tæring. Med sykdommen fulgte skam, skyld og fortielse selv om smitten var i alle hjem. Tusener av mennesker ble syke, de aller fleste unge. På et tidspunkt var tuberkulosen skyld i hvert femte dødsfall i Norge. «Hvor de hvite senger står» bygger på et enestående kildemateriale: brev, postkort, artikler, historiske dokumenter og bilder. Og ikke minst: Torbjørg Solbergs dagbøker. Men om historien er et minnesmerke over en annen tidsalder og en annen tid, er den også en hyllest til en farmor som aldri ga opp.