Hvem var Howard Philip Lovecraft? Eller mer presist: Hva var det særegne ved ham som førte til en rekke usedvanlige fortellinger i grenselandet mellom menneskers dagligliv og det utenomjordiske? Noe av svaret ligger i bokens tittel: «Mot verden ¿ Mot livet». Det som kjennetegnet Lovecraft var en påtrengende ensomhet, en overbevisning om å ha mislyktes ¿ livet og verden var ikke for ham ¿ eller motsatt ¿ at hans sjelelige disposisjoner langt overgikk eller knapt ga utslag på verdens livspuls. Hvorfor gikk han ikke under i drukkenskap og depresjon? Vel, han var en gentleman, oppdratt til ikke å gjøre vesen av «uvesentligheter»; legg til en uvanlig rik drømmeverden og evne til å skape sin egen virkelighet; den kom først til uttrykk i hagen han laget som barn. Han bygget kanaler, drenerte, anla solur, gangstier, og stelte med den inntil han sorgtung ga den videre til en yngre nabogutt fordi 17-åringer ikke leker med «liksomhager». Evnen til å skape «liksomverdener» beholdt han og videreutviklet til perfeksjon. Hans verk fornyet skrekklitteraturen; fortellingene har inspirert svartmetallmusikken, filmer, spill, og selvsagt vært en ledestjerne for andre forfattere i skrekk- og science fiction-sjangeren.<br><br>Dette er den andre boken Michel Houellebecq har skrevet om en annen forfatter. Den norske utgaven baserer seg på en utgave fra 2004. I 2017 utga han en bok om den tyske filosofen Arthur Schopenhauer; den kom på norsk i 2020 hos Solum Bokvennen. Her tar han opp og kommenterer utvalgte passasjer, som han selv har oversatt, fra Schopenhauers hovedverk <em>Verden som vilje og forestilling. </em>Felles for bøkene er at vi introduseres for to interessante forfatterskap, og at vi blir kjent med Houllebecq som leser og litteraturformidler av klasse ¿ i sin helt umiskjennelige stil ¿ selvsagt.<br><br