«Nei, det gjør bare vondt. Du er jo ikke virkelig her»,<br/>svarer jeg. Han sender et spørsmålstegn tilbake.<br/>Jeg svarer ikke.<br/>Det går en lang time.<br/>Jeg må holde meg fast i senga for ikke å gå ned til han.<br/>Kenneth er i samme hus som meg. Det er siste sjanse til å si noe til han. Siste sjanse for resten av livet.<br/>Jeg må gå ned og snakke med han.<br/>Jeg klarer ikke dette.<br/>Jeg er skapt for å leve her i verden uten hud, skapt for å få slag på slag.<br/>Jeg strammer meg opp og går ned.<br/><br/>Det har vært en glede å skrive denne historien, en glede<br/>å møte Maja og personene i hennes liv. Jeg håper boken<br/>også vil gi deg en god opplevelse.<br/><br/>Vennlig hilsen Jorunn Strand Askeland