Nok en gang innhentes Kornelia av fortiden. Når Karijanne en dag kommer gråtende hjem fra skolen, tvinges Kornelia til å ta et oppgjør med ryktemakerne på øya. <br/><em>Kornelias hjerte slo så hardt og tungt at hun var redd hun skulle falle død om på gulvet. Hun følte seg svimmel. Et kort øyeblikk hadde hun mest lyst til å snu om og flykte ut igjen, men det var som det satt en annen kraft i henne som naglet henne til gulvet. En kraft som nektet henne å røre seg. </em><br><br/><em>- Bare glo, dere! sa hun og hatet den tydelige skjelvingen i stemmen. Hun skulle ikke skjelve nå. Hun skulle ikke være svak. Hun skulle stå bratt i ryggen, med hodet høyt hevet.</em>