Diktene formidler i skarpe bilder dikt-jegets reise: Fra sorgfylt utgangspunkt på rådhusplassen, gjennom flukten til en kirkegård over havet der slekten ligger begravet, og videre gjennom utbrenning og disseksjon av forestillingen om å ha en enkel identitet, fram til forståelsen av det sammensatte, monstrøse eller vidunderlige livet - som også er kunsten. Et barn - engel eller demon - er veiviser på reisen. <br/><strong>Boken ble nominert til Brageprisen i 2001.</strong><br/><em>Jeg vil ikke være alene en gravende hund<br>jeg skulle ule med flokken om jeg kunne<br>jeg ser meg om etter de andre,<br>men det er ingen andre å se</em><br/><em>bare barnet som danser<br>rundt en veltet engel av stein</em> (fra Harlekins hud)