Dei uåpna dørene<br/> <br/>Eg dreg penselen uavlateleg over lerret og spør meg sjølv om kva som gøymer seg bak ljoset. Er det mørke eller endå meir ljos? <br/> <br/>På fram- og baksida av dei tynne arka skriv eg dikt. Eg stryk ut det eine ordet etter det andre, medan eg er på leit etter orda eg trudde eg hugsa. <br/> <br/>Eg kallar det røyndom, for berre den gode og trygge ståstaden for føtene er endå jorda, sjølv om eg alltid leitar etter nye uåpna dører. <br/> <br/>Arnfinn