Endelig har Alva fått vite hvorfor Hanna aldri behandlet henne som en mor burde. Sannheten er oppklarende, men vanskelig å akseptere. Samtidig venter hun og Anders barn, og lykken blomstrer - så lenge det varer. <br/><em>Alva så at det lå en lapp på teppet og plukket den opp. Hun leste med store øyne.</em><br><br/><em> «Du trodde det skulle bli enkelt, men der tok du feil. Anders er med meg, og du burde ikke forsøke å finne ham. Da møter du den visse død.»</em>