Boken ble skrevet i 1791 av en av datidens fremste jurister, Christian Brorson. Den gir en samlet fremstilling av den sentrale loven i det dansk-norske riket, og åpner for et godt innblikk i fortolkningen av denne loven. Selv om Brorson ikke hadde ambisjoner innenfor generell rettsteori, får man også anskueliggjort den rollen naturretten spilte på 1700-tallet som en kilde til fornyelse og reformer innen rettstenkningen.