Hvem er vi i relasjon til andre, til familien? Hva betyr størrelser som arv og slekt? I diktsamlingen <em>Farget flekket nå</em> dreier det seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor, «mødrelinjene», som det står i et av diktene. Men dette er også en feministisk diktsamling som handler om å være ung kvinne i dag; om konsentrasjon og forstyrrelser, om den påtrengende, altoppslukende, intense verdenen man skal finne sin plass i.<br/>I <em>Farget flekket nå</em> står et jeg med blekk på fingrene. Hun ser på seg selv, men blir også sett på. Hun søker å forstå seg selv i et kaotisk nå, men er farget og flekket av fortid og nåtid, av familie og av blikk, både andres og sitt eget. Hvilke utsider må man utforske for å finne ut av sitt indre?<br/>Hun finner kjærlighetsbrevene fra sin morfar til sin mormor, og sin farfars notater til barnebarna om livet under krigen. Og hun arver et armbånd fra moren. Som det heter i et av diktene:<br/><em>finner jeg ut av slekten</em><br/><em>finner jeg ut av meg selv</em><br/><em>trodde jeg lenge</em><br/>Midt i en sommer med syriner, midt i en øl og en forelskelse, en samtale, midt i sin egen fødsel. Hun er midt i alt det klistrende, klebrige og glitrende som utgjør et nå, midt i noe farget og flekket.