<p>Hugo reiser til Røst i Lofoten for å vikariere for presten på øya, og Elise har klump i halsen når hun vinker farvel til ham. Men for Hugo blir det en stor opplevelse å holde sin første gudstjeneste. <br> Stemningen på Ringstad gård blir verre og verre. Mona Charlotte, den nye fruen på gården, nekter Elise og familien å komme på besøk. Til slutt er forholdene så ille at Elise og Johan likevel bestemmer seg for å reise til gården, i håp om å kunne hjelpe både Peder og gamle herr Ringstad. <br> <br> <br> Elise reiste seg, kinnene brant. «Hvordan våger du?» utbrøt hun rasende. «Slikt snakker man ikke om når det er barn til stede!» <br> «Barn?» gjentok Mona Charlotte og lo. «Er du ikke 17 år, Elvira?» <br> «Kjære dere,» kom det nesten gråtkvalt fra bestefaren. «Ikke begynn nå igjen, er dere snille. Hjertet mitt tåler det ikke!» <br> Elise satte seg, skamfull og ulykkelig. Hun hadde lovet seg selv ikke å miste besinnelsen, og hadde sviktet ved første anledning.</p>