Jeg pleier å si at jeg har glemt. At jeg ikke har noen<br/>minner fra den kvelden du døde, at dagene og nettene<br/>etterpå flyter sammen, og at det eneste jeg husker er<br/>at det er mørkt når moren min bærer meg ut til den<br/>lille bilen sin, og kjører ut av byen.<br/><br/>Sommeren 1985 blir fjorten år gamle Tove bestevenninne med<br/>Mia, som akkurat har flyttet til den svenske småbyen. Hun har<br/>en magnetisk kraft på Tove, og de to dras mot elva, der de bader<br/>og der tjue år gamle Glenn bor - som Mia forelsker seg i, og som<br/>moren til Tove innleder et hemmelig forhold til.<br/><br/>Når Mia blir funnet død i elva en sommermorgen, pakker moren<br/>til Tove bilen, forlater mannen sin og tar Tove med seg tilbake til<br/>Norge. Så går årene. Moren vil glemme, mens Tove prøver å huske<br/>hva som skjedde den sommeren, som endret dem for alltid.<br/><br/>Etter det kom sommeren er en sanselig og fargesterk roman om<br/>begjær, mørke hemmeligheter og livsendrende øyeblikk.