<p><strong>Et helt vanlig barn</strong> er en bok som ser på mangfoldet i barns utvikling. Boken viser hva som kan forventes av et vanlig barn, og hvordan variasjon hos barn kan forklares innenfor et normalitetsspekter.</p><br/><p>Et vanlig barn med en vanlig oppvekst skal ikke forveksles med det å være lik alle andre. Alle barn er unike og skal få lov å kjenne på og bli anerkjent for sin individualitet. Det å anerkjenne «vanligheten» er en del av dette. Hensikten med boken er å presentere et motsvar til den økende tendensen til å se på barn med tanke på hvilken støtte de har behov for.</p><br/><p>Svært mye av barns utvikling er godt innenfor det vanlige, selv om det ikke følger en gjennomsnittsnorm. Forfatteren ser at mange av barna som hjelpeapparatet og barnehage/skole har vært bekymret for, har utviklet seg til flotte voksne med selvstendig liv. I ettertid stiller hun spørsmål ved om barna og foreldrene ble påført unødvendig stress gjennom all den velvillige og faglige oppfølgingen de ble «påført». Kanskje is i magen og kunnskap om variasjon hos barn hadde vært god nok oppfølging for flere av disse barna?</p><br/><p>«Hvis det normale blir en smal sti, kan det bli flere som ikke finner den», skriver Kjersti Ericsson i Korsvold (2016). Dette er bokens røde tråd - og en oppfordring om å se etter ressurser og normalitet hos barn.</p>