SEPTEMBERSONG<br><br>Eg heng fast i fortida. Til så lenge heng eg fast<br>i fortida. Eg heng fast i sommaren og minnest<br>framleis å vere brun på armane, i panna, på kinna<br>og nedover halsen. Morgonane ser eg det i spegelen<br>utover i september. Morgonane ser eg huda bleikne<br>utover i september. Utover i september bleiknar minnet<br>og ved juletider er eg kvit, ikkje som snø, likevel vinterkvit.<br><br>Det er naturleg å vere menneske. Vegen til Geiranger er ei vandring i fotefar frå barndom og ungdom. I denne boka har erindringa og minnet ein sentral plass, saman med eit aldri kvilande medvit om den nådelause tidas gang - om tilkomst, forandring og forsvinning.