Kornelia hadde gledet seg til å feire 17. mai, men Karen Breili har sørget for at det blir alt annet enn en gledens dag. <br/><em>- Det bryr jeg meg ikke om. Hun er ikke barnebarnet mitt lenger. Hun er ... hun er en tyskerunge. Stemmen sydet av forakt. </em><br><br/><em>Jonas var blitt blek. Kornelia satt som forsteinet og tviholdt på Karijanne mens tårene strømmet nedover kinnene. Hun prøvde å ikke gråte, men de såre hikstene lot seg ikke stanse.</em>