«Poesien overskrider vanlig meddelelse, den utsetter oss for en slags hendelse. Den som lytter kan si; Jeg har fått noe inn over meg, som gjør meg taus.» <br/> <br/>«Sårbarheten viser en menneskelighet som er dypere enn å styre liv og livskrefter. Du skal ikke vende deg bort når den Annens sårbarhet treffer deg.» <br/> <br/>Satt under denne tiltale kan vi - som profeten Elias (1 Konge.bok 19,12) - høre «fine taushets røst». Guds tale er ikke stormen, jordskjelvet eller ilden, men ... i avmakten og tausheten. Den søkte Asbjørn Aarnes i århundrenes diktning og filosofi, fra den mektige stemmen i Descartes' «Jeg tenker» og Goethes «Faust», til den tause hos Kafka og Levinas. Dette utvalget til Aarnes' hundreårsdag spenner over skrifter fra 1950-tallet til 2013. Aarnes' enkle og dype stil er høydepunkter i norsk sakprosa og noe så sjeldent som en norsk poetikk. <br/> <br/>«Poesien hos Olav Nygard av Asbjørn Aarnes var (...) kanskje det beste eg hadde lese om poesi reint ålment, ved sida av Hans Ruins bok Poesins mystik.» Jon Fosse i etterordet