Midt på natten blir Hedström tilkalt og må dra i all hast. Laura blir alene med Borghild i landhandleriet, men de får ingen ro. Et brak lyder fra fjorden, der en fremmed skute er på vei innover i ly av mørket ...<br/> <br/><em>«Nei,» hikstet hun høyt. «Ikke ringen min! Vær så snill, la meg få beholde den!»</em><br/><em> De lo heslig av henne. Den tykke holdt gullringen ertende opp foran øynene hennes. Laura så den vakre ringen gjennom tårene som fylte øynene. Hun greide ikke lenger å holde dem tilbake. Bena sank sammen under henne, og hun måtte holde seg fast i disken for ikke å gå i gulvet.</em>