Den andre verdskrigen er ikkje ferdig fortid,<br/>men eit høgst levande tema i samtidskulturen.<br/>Krigen er godt eigna som grunnlag for å<br/>diskutere allmenne verdispørsmål og moralske<br/>dilemma, men kva som har vorte sett som<br/>viktig å fortelje og diskutere om krigen,<br/>forandrar seg etter som nye spørsmål blir<br/>aktuelle. Ettertida brukar kort sagt krigen for å<br/>forstå og påverke eiga samtid betre.<br/><br/>Denne boka dreg opp hovudlinjene i korleis<br/>den andre verdskrigen har vorte hugsa,<br/>forstått og framstilt i norsk etterkrigstid.<br/>Hovudperspektivet er korleis minnet om krigen<br/>har vorte teke vare på og utvikla seg i norsk<br/>offentlegheit. Den faghistoriske litteraturen og<br/>debatten går inn i dette biletet, men er berre ein<br/>del av det. Somme tema og perspektiv, framfor<br/>alt motstandskampen og kven som var vener og<br/>fiendar, har vore godt synlege heile tida. Andre,<br/>som lenge låg i skuggen, vart langt seinare ein<br/>viktig del av debatten. Lagnaden til dei norske<br/>jødane er eitt slikt tema. Kan ein tale om heilt<br/>nye perspektiv på krigen, eller er det berre den<br/>etablerte heimefrontforteljinga som har vorte<br/>utvida og nyansert?<br/><br/>Ola Svein Stugu (f. 1947) er professor emeritus<br/>ved Institutt for historiske studium ved NTNU.<br/>Han har særleg arbeidd med by- og regionhistorie og historiedidaktikk og har mellom anna skrive Kunnskapsbyen. Trondheims historie (1997), Historie i bruk (2008) og Norsk historie etter 1905 (2018).