Oslo Børs er en del av den globale finanskapitalismen. Samtidig er den uttrykk for en nasjonal kapitalisme og et nav i Norges finansielle infrastruktur. <br><br>I 200 år har Børsen speilet norsk økonomi og samfunn. Den var sentral for trelasthandelen i det gamle Christiania, og en arena for elleville spekulasjoner under første verdenskrig. Da staten regulerte økonomien etter andre verdenskrig, fikk den markedsorienterte Børsen knapt noen rolle. Oljens inntog i 1970-årene ga ny fart også i aksjemarkedet. Men først med utviklingen av et moderne verdipapirmarked fra rundt 1980 trer Oslo Børs varig frem som en institusjon med betydning for mange. <br><br>Gjennom hele sin historie har Børsen jobbet for å være nyttig og relevant. Virksomheten har variert med næringslivets skiftende behov. I børsbygget har det blitt satt priser på smør og sukker, og det har blitt sertifisert revisorer. Børsen har huset kveldskurs for damer i handelskorrespondanse og reklame, og kringkastet informasjon om norsk næringsliv til inn- og utland. I lange perioder har den monumentale børsbygningen likevel ikke inneholdt stort mer enn en uniformert børstjener og noen få ansatte. I dag er Oslo Børs en digital og global møteplass - og markedsplass. <br><br>Denne boken forteller hvordan Børsen gjennom to århundrer har funnet sin form i spennet mellom lokale, nasjonale og internasjonale krefter.