Som sosialantropolog har Asle Jøssang fått «verktøy» til å stille nye spørsmål til misjonshistorien i landet der han vokste opp som misjonærbarn. I boken kommer det fram hittil lite kjente opplysninger og nye perspektiver, for eksempel om hvordan Misjonssambandets virksomhet i Tanzania ble til en kirke dominert av én etnisk gruppe.<br/><br/>Jøssang er tilbakeskuende, men stopper ikke der. Med analytikerens våkne blikk registrerer han de muligheter og utfordringer kirken i Tanzania står overfor på sin vei videre. Også i dag er samarbeidet med lokal kultur både god og nødvendig misjonsstrategi.<br/><br/>Asle Jøssangs lune humor kommer til uttrykk idet han henter fram pussige episoder fra misjonens historie og egen barndom, og boken blir stående som en varm hyllest til hans oppvekst i Tanzania.