Ikke før har Ada blitt gjenforent med sin far, så segner han om på scenen, skutt med sitt eget våpen. Alle i teatersalen blir som lammet av sjokk, og hendelsen får vidtrekkende følger for både Ada og Påfuglhuset. Mens hun kjemper med vanskelige livsvalg, står Nicolai Lind og Eilert i kulissene og vokter på henne. Den ene kan ikke utstå henne, den andre kan ikke glemme henne … <br/><em>I neste øyeblikk ble døren flerret opp. Eilert sto i døråpningen med stramt ansikt. «Alt i orden, frøken Heidmann?» Han stirret på Lind, som stirret djervt tilbake. De ble stående og måle hverandre i taushet. <br><br/>«Tør jeg spørre hvem De er?» spurte Eilert omsider. <br><br/>«Navnet er Nicolai Lind. Og De?» <br><br/>«Eilert Gran. Jeg bor her.» Så flyttet han blikket til henne. «Nå? Er alt vel?» <br><br/>«Jeg …» begynte Ada, men Lind avbrøt henne. <br><br/>«Ingenting kunne ha vært bedre, ikke sant, Ada?» </em><br/>