To maskinister møttes på sjømannskirka i San Francisco i 1985. Pensjonisten og krigsseileren «Aksel Larsen» hadde bosatt seg i storbyen etter et nedslående møte med etterkrigs-Norge. Vennskapet med den yngre Arne Ragnar Svendsen åpnet porten til en unik historie. <br/>«Aksel Larsen» er et psevdonym, men hans fortelling står til troende. Ved krigsutbruddet flyktet han nord gjennom Sverige, og ble beskutt under flukt til England. Innrullert i Nortraship ble det konvoifart på tankskip i nord-Atlanteren. Skipet ble torpedert og et dramatisk forlis i februar 1942. <br/>Ved torpedering i mai 1943 fikk Larsen store brannskader. Fra sykehusopphold i New York ble han vervet til USAs handelsflåte og løst fra norsk seileplikt. Det ble etter hvert konvoifart i Stillehavet. Nok en torpedering, i juni 1944, ble fulgt av vel ni måneder i den beryktede japanske fangeleiren i Raubaul ved Ny-Guinea. Han overlevde enda et dramatisk forlis da japanerne trakk seg tilbake, og ble berget av filippinsk gerilja i krigens siste dager. <br/>Da Aksel døde i San Fransisco i 1988, etterlot han sine egne opptegnelser gjennom hele krigen til bokas forfatter. En nærmest komplett beretning fra en uteseiler var et faktum. Den kler krigen i kjøtt og blod, i smøreolje og sjøsprøyt, og kaller leseren inn som sannhetsvitne på nært hold. En del anekdoter og utfyllende historier fra sjømenn som Larsen møtte, et satt inn i totalrammen. <br/>Til slitet og de fysiske skadene som krigsseilere fikk, så kom presset og den konstante angsten. Den skapte skjulte sår - på psyken, på sjela. Som leser er du til også stede også når den store uretten blir begått mot denne stolte yrkesgruppen - da «freden» kom til Norge. De måtte leve videre, hjelpeløse, med sitt eget krigshelvete under huden.<br/><br/>Boka er trykt på svanemerket papir og har stivbind med tekstilovertrekk, preg og folietrykk. Illustrasjonene er trykt på semitransparent pergamynpapir. Boka lanseres i Oslo Sjømannsforenings festlokaler med opplesning av Jon Eikemo.