Anna er fast bestemt på at det er Johan hun vil leve sammen med, samtidigstikker det vondt i henne at Søren har funnet seg et annet sted å bo. <br><br/>Etter et besøk på kontoret skjer det som ikke skulle skje i hennes tilstand. <br/><em>En isende frykt jaget gjennom henne, og svetten brøt ut i pannen. Er det nå jeg mister ungen? </em><br><br/><em>- Er du våken, Anna? Ansiktet til Søren var blekt og fordreid i en fortvilet grimase. </em><br><br/><em>- Hva skjedde? spurte hun da smertene ga seg noe, selv om hun godt kunne huske å ha snublet i trappen og falt ned de siste trinnene. Prøvende tok hun seg til magen.</em>