I sin nye diktsamling vender Kjersti Ericsson tilbake til noe av den lyriske stemningen som preget debuten i 1968, Fugler i rødt. Fremdeles er det den aktivt engasjerte dikter vi møter, levende opptatt av samfunnsspørsmål som kvinnesak, miljø og innvandring. Men i denne femte samlingen hennes kan man allikevel spore en dreining fra det konsekvent politiske og over i det mer rendyrket lyriske.